Jeg har valgt å analysere diktet, ”En hustavle”, av Arnulf Øverland. Han ble født i Kristiansand, men vokste opp i Bergen. Dette diktet ble gitt ut i 1929 da Øverland var veldig syk med tuberkulose. Dette er en av hans siste dikt gjennom tidene. Jeg ble faktisk bedt om å lese dette diktet av ei venninne, og jeg syns den var så bra at jeg fikk lyst til å dele den med dere. Jeg valgte dette diktet fordi den omfatter et veldig viktig budskap som alle burde tenke over, rett og slett å gjøre noen glad før det er forsent.
En hustavle
Det er en lykke i livet
som ikke kan vendes til lede:
Det at du gleder en annen,
det er den eneste glede.
Det er en sorg i verden
som ingen tårer kan lette:
Det at det var forsent
da du skjønte dette.
Ingen kan resten av tiden
stå ved en grav og klage.
Døgnet har mange timer.
Året har mange dage.
- Arnulf Øverland
Dette diktet er en strofisk dikt og har lite gjentagelser og lite variasjon. Det er en kontrast i diktet som er glede og sorg. Motsetninger blir brukt i diktet, der det fortelles først om den gode gleden, og senere den fryktelige sorgen. Det sier oss at vi ikke skal stå og sørge over at det er for sent å hjelpe, men at døgnet har mange timer og at året har mange dager, slik at du har tid for å gjøre opp for dine egoistiske handlinger. Selve navnet på diktet er en metafor eller et symbol som mange kommer til å få assosiasjoner til.
Bildene er hentet fra:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar