Henrik Wergelands "Meg selv" omhandler måten han ser på seg selv.
Wergeland bruker mye motsetninger i dette diktet. Han bruker seg selv i motsetning til forskjellige naturtyper. Han uttaler det som "meg selv" mot "de andre", altså de han prøver å overbevise.
Andre virkemidler som er blitt brukt i dette diktet er symbolbruk og sammenligning.
I setningen "Berøv ikke Landskabet dets brusende Bække!" blir den berusende bekken et symbol på menneskets blodårer. Muslingen i strofe 10 blir sammenlignet med hjertet hans og i tillegg er fuglen et symbol på noe godt som tok vekk hans hat.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar