Språkdebatt på 1800- tallet

1) Da Norge brøt fra Danmark og kom i union med Sverige var språket en viktig kampsak folket brente for. Språket var nemlig det fremste kjennemerket på en nasjon, og dette var ideologien som senere ble kalt nasjonalromantikken. Siden grunnloven var skrevet på dansk, og nordmenn fryktet Sverige ville ha skriftmålet sitt innført som styringsmål i landet, så foretok de at det skulle snakkes norsk i Norge.

2) Etter splittelsen i 1814 var det stort behov for den nasjonale følelsen. Romantikerne mente at den moderne, menneskeskapte sivilisasjonen hadde ruinert den spesielle bånden mellom mennesket og naturen. Dette fungerte også litterært hvor det var viktig å

gå tilbake til de språklige røttene.

3) Språket var på dagsordenen for første gang i 1830- årene. En som utløste ordskriftet var Henrik Wergeland. Han ville rett og slett gjøre det danske språket norsk. En annen som hadde sterke meninger om språket var Peter Andrea Munch. Han ville ikke blande norsk med dansk, så han kom med forslaget om å ha et enkelt dialekt med en skrivemåte som var i slekt med norrønt. Disse to regnes som morsmålets "besteforeldre".

Asbjørnsen og Moe støtte Wergeland, siden de skrev mange folkeeventyr på norsk, mens Landstad og Crøger støttet Munch på den måten at de skrev på en tilnærmet måte som på norrønt.

4) Asbjørnsen og Moe satte i praksis Wergelands program for gradvis fornorsking av det danske språket. Mange mener språket i eventyrsamlingene er det som har hatt mest betydning når det gjelder utviklingen av det norske bokmålet. De norske folkeeventyrene måtte først bli "fordansket" før de var norsk folkeeie.

5) Knud Knudsen regnes som en av de sentrale personene som kjempet for et eget norsk skriftspråk. Knudsen støttet Wergeland i å fornorske det danske språket. Han var fra en bondestand i Agder, og senere ble han lektor i Katedralskolen i Kristiania. Dedikasjonen hans resulterte med at vi har bokmål i dag. Diktere som støttet han var Asbjørnsen og Moe, Wergeland og Bjørnson.

6) Ivar Aasen var også en sentral rolle som kjempet for et eget norsk skriftspråk. Han var en bondesønn fra Sunnmøre og viet hele livet sitt for å skape et helt nytt skriftspråk, som Munch. Dette resulterte med at vi har nynorsk i dag. Personer som støttet han var Aasmund O. Vinje og Arne Garborg.

7) Knudsen mente at en plutselig omgjøring av språket ikke ville holde seg over lang tid som Aasen forsøkte å gjøre.

8) Samarbeidet mellom de skandinaviske språkene, dansk og svensk, minsket, og dette resulterte i rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Knudsen og Aasen var også tilstede på dette møtet.

9) Jamstillingsvedtaket gikk ut på at riksmålet og landsmålet skulle være likestilt, både i samfunnet og på skolen.

10) En grunn var nok at når elevene ble undervist med sin egen dialekt, virket det mer nasjonsfremmende og det var mest pedagogisk riktig.