Jungelboka :)

Når klassen gikk på workshop i Oslo, fortalte først Adil om livet sitt, hvordan han har hatt det i oppveksten sin og hvordan han har kommet hit han er i dag. Fra dansefeber til Det Norske Teateret. For min del var det ganske interessant det han fortalte om livet sitt og jeg kunne relatere litt med det han snakket om, men det ble kanskje litt for lang tid med bare snakking. Han så veldig mye ned og ikke ut til publikum, men han var sikkert bare nervøs for det store øyeblikket på scenen. 

Å få danse med noen av danserne som er med i skuespillet var kjempegøy. Det virket ganske enkelt når hun danset for oss, men når vi skulle prøve selv var det ikke like lett som vi trodde. Vi danset som ”Jan-Thomas” aper og det var en opplevelse jeg ikke kommer til å glemme. 

Da vi gikk for å se forestillingen, var jeg kjempe spent. Jeg hadde lest Jungelboka før så forventningene var skyhøye. Jeg syns skuespillerne var kjempe flinke i de rollene de hadde og var flinke til å tilpasse seg det nye miljøet som skuespillet tok plass i. Det var faktisk fascinerende å se at skuespillet kunne virke i en annen setting som urban setting og det funket veldig bra. Asfalt jungelen var en smart kreasjon med nye effekter og gjenstander som gjorde det mer realistisk til den tiden vi lever i nå. Musikken ble fort gjenkjent av trolig alle, og det syns jeg er bra fordi da følger man mer på skuespillet og kan dessuten synge med. Dansen var bare fantastisk og man kunne føle adrenalin- kicket som sirkulerte i blodet. Finale sangen som Adil sang og samtidig balanserte på armholderne oppover i salen var den beste slutten som virkelig gjorde at det var verdt å komme og se på stykket.  

Anbefales sterkt til alle andre som fortsatt ikke har sett stykket! :)

Her kan du lese mer om Jungelboka: Det Norsket Teateret

Bilde er hentet fra: her