Sværmere

(http://www.lydbokforlaget.no/files/lydbokforlaget/ubercart_images/9788242110992.jpg)

Handlingen foregår i det lille kystsamfunnet Rosengård på Nordland. De skal få en ny prest og folket fra bygda venter i spenning. Rolandsen er bygdas telegrafist og presten skal bo hos ham og Marie van Loos. Mange har fått inntrykk av at presten er en rik mann, men det er en oppblåst sak siden prestefruen gir et uttrykk for det.

Mack er den prestisjefulle mannen på bygda og har sin egen fiskelimsfabrikk. En dag skjer det et innbrudd hos ham og mange peker mot Rolandsen som trengte penger til å starte sitt eget fiskelimsfabrikk. For å få tilbake disse pengene og finne ut hvem som var tyven, lover Mack det dobbelte summen som belønning. Først er det ingen som melder seg, og mange tror det er Mack selv som har begått innbruddet.

I det Rolandsen finner ut at presten ikke er så rik, går han til Mack og tilstår innbruddet basert på ren desperasjon til oppfinnelsen hans. Etter hvert i historien finner vi til slutt ut at Enok er den rette tyven. I det Mack får greie på dette vil han ha Rolandsen arrestert umiddelbart, men han kommer med et uimotståelig forslag. Rolandsen tilbyr nemlig partnerskap med Mack, noe som gjør han tilfredstilt.

Ove Rolandsen er en 34 år gammel telegrafist av hollandsk opprinnelse, og som snakker bergensk. Vi får inntrykk av at han drikker ganske ofte og at han ikke bryr seg så mye om hva andre sier om ham. Han har en stor nese og langt hår siden han aldri klipper det om vinteren. Forloveden hans, Jomfru van Loos, sier han ser ut som en maler som endte opp som fotograf, bare for å fornærme ham. Rolandsen spiller gitar og har en fin dyp røst. Han er høy og sterk i oppbyggingen og har absolutt ingenting i mot en liten slåsskamp. Han liker veldig å sværme rundt kvinner og han er med mange forskjellige døgnet rundt. Han oppfinner en fiskelim som skal utkonkurrere Mack sin og det lykkes han med. Det ender med at han og Mack blir partnere.

Mack er en meget respektert mann i bygda. Han er velstående og eier sin egen fiskelimfabrikk. Han bor med sin datter, Elise, og sønnen, Fredrik. Han er en sjenerøs mann som gir ut lån til de som trenger det, med unntak av Rolandsen etter et par ganger av personlige grunner.

Elise Mack, dattera til handelsmann Mack, er 23 år gammel. Hun er en stor og vakker kvinne med brun hud og røde lepper. Hun fikk frieri fra Rolandsen, men den avviste hun. Elise skulle gifte seg med kaptein Henriksen, men det gikk ikke som planlagt. Til slutt endte hun opp med Rolandsen.

Alle på bygda tror at presten er rik, og han er villig til å låne ut penger og være gavmild, men det viser seg at han ikke er så velstående lik

Prestefrua holder nokså til seg selv og gir et inntrykk på bygdefolka at presten er rik, noe som ikke stemmer.

Enok er en stille mann som skjuler mye under overflaten. Han er prestens hjelper og ser veldig uskyldig. Han går alltid med nedslagne øyne og har et tørkle bundet om hodet siden han har konstant øreverk. Etter hvert i historien får vi vite at Enok er den skyldige tyven som stjal Macks penger.

Marie van Loos er husjomfruen til Rolandsen, men vi får et inntrykk av at de ikke er så spesielle glad i hverandre. Marie stoler ikke så mye på Rolandsen, siden hun ser ham ute med ulike kvinner hele tida. Hun forlater ham når alle får vite om at Rolandsen er tyven som stjal pengene fra Mack.

Klokkerdattera Olga er ei frisk, pen og aldeles nydelig jente. Hun kommer fra en fattig familie. Både Fredrik Mack og Rolandsen er forelsket i henne. Hun velger å innrømme at hun er forelsket i Fredrik, mens hun avviser Rolandsen.

Det sentrale i denne romanen er skildringen av bygdelivet og bygdefolka, og hvordan de er i forhold til hverandre.

Språkdebatt på 1800- tallet

1) Da Norge brøt fra Danmark og kom i union med Sverige var språket en viktig kampsak folket brente for. Språket var nemlig det fremste kjennemerket på en nasjon, og dette var ideologien som senere ble kalt nasjonalromantikken. Siden grunnloven var skrevet på dansk, og nordmenn fryktet Sverige ville ha skriftmålet sitt innført som styringsmål i landet, så foretok de at det skulle snakkes norsk i Norge.

2) Etter splittelsen i 1814 var det stort behov for den nasjonale følelsen. Romantikerne mente at den moderne, menneskeskapte sivilisasjonen hadde ruinert den spesielle bånden mellom mennesket og naturen. Dette fungerte også litterært hvor det var viktig å

gå tilbake til de språklige røttene.

3) Språket var på dagsordenen for første gang i 1830- årene. En som utløste ordskriftet var Henrik Wergeland. Han ville rett og slett gjøre det danske språket norsk. En annen som hadde sterke meninger om språket var Peter Andrea Munch. Han ville ikke blande norsk med dansk, så han kom med forslaget om å ha et enkelt dialekt med en skrivemåte som var i slekt med norrønt. Disse to regnes som morsmålets "besteforeldre".

Asbjørnsen og Moe støtte Wergeland, siden de skrev mange folkeeventyr på norsk, mens Landstad og Crøger støttet Munch på den måten at de skrev på en tilnærmet måte som på norrønt.

4) Asbjørnsen og Moe satte i praksis Wergelands program for gradvis fornorsking av det danske språket. Mange mener språket i eventyrsamlingene er det som har hatt mest betydning når det gjelder utviklingen av det norske bokmålet. De norske folkeeventyrene måtte først bli "fordansket" før de var norsk folkeeie.

5) Knud Knudsen regnes som en av de sentrale personene som kjempet for et eget norsk skriftspråk. Knudsen støttet Wergeland i å fornorske det danske språket. Han var fra en bondestand i Agder, og senere ble han lektor i Katedralskolen i Kristiania. Dedikasjonen hans resulterte med at vi har bokmål i dag. Diktere som støttet han var Asbjørnsen og Moe, Wergeland og Bjørnson.

6) Ivar Aasen var også en sentral rolle som kjempet for et eget norsk skriftspråk. Han var en bondesønn fra Sunnmøre og viet hele livet sitt for å skape et helt nytt skriftspråk, som Munch. Dette resulterte med at vi har nynorsk i dag. Personer som støttet han var Aasmund O. Vinje og Arne Garborg.

7) Knudsen mente at en plutselig omgjøring av språket ikke ville holde seg over lang tid som Aasen forsøkte å gjøre.

8) Samarbeidet mellom de skandinaviske språkene, dansk og svensk, minsket, og dette resulterte i rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Knudsen og Aasen var også tilstede på dette møtet.

9) Jamstillingsvedtaket gikk ut på at riksmålet og landsmålet skulle være likestilt, både i samfunnet og på skolen.

10) En grunn var nok at når elevene ble undervist med sin egen dialekt, virket det mer nasjonsfremmende og det var mest pedagogisk riktig.

Modernisme og Nyromantikk

I modernistiske tekster er veldig opptatt av å skrive indre tilstander, ikke ytre, som i de tradisjonelle tekstene. Kronologien blir ofte brutt opp, og forfatterne eksperimenterer ofte med forskjellige former og synsvinkler. Mange forfattere går så langt at tekstene deres inneholder alle slags utspringende og usammenhengende tanker, innfall og assosiasjoner som vi får vite gjennom hovedpersonen. De har en spesiell krav om å skape noe helt nytt, noe som ingen andre har lest før. Stemningen i tekstene er ofte dystert og full av sorg som medførte den fremmedfølelsen.

Knut Hamsun

På slutten av 1900- tallet var en reaksjon på realismen og naturalismen og flere forfattere gjorde brudd med det tradisjonelle skrivemåten. De uttrykte spesielt skepsis, angst og pessimisme ovenfor samfunnsutviklingen. De følte at menneske stadigere fikk lavere status på grunn av fremmedgjørelsen og den kaotiske, kalde verdenen.

Knut Hamsun ble født 4. august, 1859 i Vågå. Han regnes som en veldig dyktig norsk forfatter og som en av opphaverne til den moderne roman. Han regnes også som den mest innflytelsesrike forfatteren av det 20. århundre og ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1920.

Hamsun ville skrive om følelser og det indre til et menneske, så han protesterte mot realismen. De fokuserte også mye på den vakre og uberørte naturen.

"Sult" regnes som Knut Hamsuns gjennombruddverk. Den kom ut i 1980 og kan virke som en selvbiografi. Skrivestilen til Hamsun bryter med det tradisjonelle og dette er noe folk på den tiden hadde ikke sett en slik skrevet roman før.

Det handler om en ung mann som har kommet til Kristiania for å slå gjennom som forfatter der. Ting går ikke som planlagt og han blir fremmedgjort. I tillegg mangler han de grunnleggende ressursene et menneske trenger; mat, et sted å bo, menneskelig nærhet og fysisk kontakt.

Flere modernistiske trekk blir sett i romanen som for eksempel beskrivelser av omgivelsene, som natur. Romanen blir i større grad subjektivistisk. Den tar også bruk for ekstreme sjelstilstander og diverse psykologiske trekk. Enkeltmenneskets gåtefulle innfall kommer i fokus og viktig stikkord som angst, sjalusi, ensomhet og fremmedfølelse finner vi denne romanen.

Trainspotting

Film har mange virkemidler som en bok fremstiller på en annen måte. Filmen inneholder musikk, kontrast med lys, farge, vinkling av kamera og skifting fra 3. persons perspektiv til 1. persons perspektiv.

Nettopp disse virkemidlene gjør at du får alt servert og du må ikke selv sitte og lage ditt eget bilde og utfordre fantasien din som når man leser en bok. I tillegg skaper musikken og lydeffektene en stemning som en bok ikke kan. I akkurat denne klippen brukes den lystige musikken som en kontrast til den dystre handlingen.

Humor blir brukt som en virkemiddel, og skaper en komisk samt en absurd stemning. Et eksempel på dette er når hovedpersonen skal kjøpe heroin og samtalen foregår på samme måte som den ville ha gjort i en restaurant.

Link til klippen:

http://www.youtube.com/watch?v=zgCprJPSlpA

Jean- Jeaques Rousseau var en fransk revolusjonsteoretiker som stod sentralt i den romantiske tenkningen som ble nokså preget av den franske revolusjonen i 1789. Rousseau mente at mennesket hadde godt av natur, men at vitenskap og sivilisasjon førte til at menneske levde et kunstig liv, preget av materialisme og egoisme. Han ville at mennesket skulle "tilbake til naturen", det opprinnelige og naturlige. Akkurat dette negative synet på vitenskap og framgang for sivilisasjonen kalles antimoderne.

"Dovenskap i regnvær" av Henrik Wergeland handler om arbeidsmoral og om å møte forskjellige arbeidsklasser. Wergeland er kritisk til denne jobb sammenhengen og vil forbedre og utvikle samfunnet. Derfor hører han hjemme i det moderne prosjektet.

Meg selv av Henrik Wergeland

Henrik Wergelands "Meg selv" omhandler måten han ser på seg selv.

Wergeland bruker mye motsetninger i dette diktet. Han bruker seg selv i motsetning til forskjellige naturtyper. Han uttaler det som "meg selv" mot "de andre", altså de han prøver å overbevise.

Andre virkemidler som er blitt brukt i dette diktet er symbolbruk og sammenligning.

I setningen "Berøv ikke Landskabet dets brusende Bække!" blir den berusende bekken et symbol på menneskets blodårer. Muslingen i strofe 10 blir sammenlignet med hjertet hans og i tillegg er fuglen et symbol på noe godt som tok vekk hans hat.

Matt. 18.20

Matt. 18.20 er skrevet av Tor Åge Bringsværd. Selve tittelen er en frampek på hva vi burde forvente i teksten i tillegg til at det er en allusjon henvist direkte til Bibelen. En allusjon er da en henvisning til kjente tekster som i dette tilfellet er Bibelen. Den første setningen er et sitat tatt direkte fra Bibelen, som forteller leseren selve innholdet i handlingen.

Andre virkemidler som er tatt i bruk i teksten er symbolikk. Et eksempel er siste setning om han svarte mannen, som lyder som følger; "Han hadde et dypt sår i hver håndflate- som om noen hadde moret seg med å drive nagler gjennom dem." Med engang noen leser denne setningen, skjønner de fleste at det er snakk om Jesus.

Forfatteren tar i bruk kontraster også, som en svart mann i en hvit kirke. Språkbruket til de som er tilstede passer absolutt ikke til i en kirke og det står i kontrast til den svarte mannen som sto stille og ikke sa et eneste ord.

Tematikken brukt i dette utdraget er helt klart rasisme og rasediskriminering. Måten de som var i kirken behandlet han svarte mannen på, hadde sterke religiøse undertoner i seg som for eksempel fordom.